Debatt om innovative anskaffelser under Arendalsuka: f.v. Iren Mari Luther, Trine Stensen, Ingebjørg Harto, Adelheid Firing Hvambsal,
Manuela Ramin-Osmundsen, Ann-Helen Moum, Anita Sundal.
Rammebetingelser
for ideell sektor
Reformer tar tid. I årsrapport for 2022 omtalte Diakonhjemmet sitt pådriverarbeid i Virkes innsats for å utvikle en bransjestandard for ideelle aktører. Bransjestandarden for ideell velferd, som gjelder for alle Virkes ideelle medlemmer som slutter seg til den med eget styrevedtak, ble vedtatt i styret for Virke Ideell og frivillighet i oktober 2022. Diakonhjemmets hovedstyre sluttet seg til bransjestandarden i desember samme år.
I 2022 opprettet regjeringen et utvalg som leverte sin delutredning, 2024 NOU 2024: 1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet den 1. februar 2024. Bakgrunnen for dette er at det i dag ikke finnes en enhetlig rettslig definisjon av hva som utgjør en ideell aktør og heller ingen registreringsløsning for disse aktørene.
Utvalget foreslår at definisjonen fastlegges i en ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører. Bransjedirektør for Virke ideell og frivillighet, Erik Eide uttalte i nettavisen Altinget at:
«Avkommersialiseringsutvalgets konklusjon innebærer et gjennomslag for ideell sektor og er en viktig anerkjennelse av at sektoren har sine egne forutsetninger som skiller seg både fra offentlige og fra private kommersielle virksomheter.»
NOUen ble sendt på høring med frist 27. mai 2024. Stiftelsen Diakonova Haraldsplass og Stiftelsen Diakonhjemmet har gitt en felles uttalelse og er meget positiv til utvalgets forslag og hovedkonklusjon.
Diakonhjemmet håper at en ny lov blir behandlet i denne stortingsperioden. Som vi har uttalt tidligere, mener Diakonhjemmet at en ny lov er et helt nødvendig grep for å sette vedtatt politikk om ideelle virksomheters plass innen velferd ut i livet.
Debatter under Arendalsuka
En stor del av 2023 var preget av å kjempe for god drift og innovasjon.
I august var Diakonhjemmet medarrangører i to debatter under Arendalsuka. Målet med debattene var å løfte fram bekymringen for at dårlige rammebetingelser i kommunene kan føre til at innbyggerne ikke får likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Diakonhjemmet Omsorg har vært en solid og forutsigbar leverandør av ulike helse- og omsorgtjenester i mange år. I 2023 driftet Diakonhjemmet Omsorg bl.a. fire sykehjem med plass til 370 beboere og et tilbud om hjemmetjenester til over 1200 brukere i Oslo.
Diakonhjemmet har de siste årene brukt mye tid og ressurser for å bygge opp kapasitet innen hjemmetjenester. Dette var et strategisk valg for å være med å utvikle fremtidens helsetjenester.
Bekymring for rammebetingelser
Rammebetingelser for ideelle preget debatten i 2023. Ideelle er solide bidragsytere av tjenester til eldre i Oslo kommune, og i 2021 driftet de 35% av sykehjemsplassene. «Politikere i kommunene som inngår avtaler med ideelle bør se til at disse ikke utarmes og går ut over muligheten for god drift, innovasjon og omstilling – noe vi som samfunn er helt avhengig av i fremtidens eldreomsorg», skriver Ingunn Moser i et debattinnlegg i august 2023.
Paul Erik Wirgenes, styreleder i Diakonhjemmets hovedstyre, var tidlig ute med en advarsel: «Dagens fireårige avtale om leveranse av hjemmetjenester i Oslo kommune er ikke økonomisk bærekraftig» i juni 2023.
Bekymringen blir gjentatt tre måneder senere: «Diakonhjemmet Omsorg har vært en solid og forutsigbar leverandør av gode hjemmetjenester i Oslo, men over tid har vi i praksis subsidiert kommunen som har lagt opp til dårlige rammevilkår for disse tjenestene.»