Miljø og bærekraft

Diakonhjemmet arbeider systematisk med å redusere fotavtrykket på det ytre miljø basert på miljøledelsessystemene ISO 14001 og Miljøfyrtårn.

Diakonhjemmet er medlem av Næring for klima i Oslo og Grønn Byggallianse, har tilsluttet seg De 10 strakstiltakene for eiendomsbransjen og har signert Skift – næringslivets klimaledere – sitt opprop for økt CO2-avgift.

Videre står sosial bærekraft sentralt i alle Diakonhjemmets virksomheter og satsninger. Diakonhjemmet har også eierskap i en sosial entreprenør, Gammel Nok. Målemetoder av samfunnsbetydning («impact») er under utvikling i denne virksomheten og VID vitenskapelige høgskole har et forskningsprosjekt om ideell sektors egenart, merverdi og impact (SMI) hvor utvikling av målemetoder også inngår.

I 2023 har stiftelsen hatt et særlig fokus på utvikling av planverk for å sikre en bærekraftig utvikling av det regulerte utbyggingsområdet (S- 5083) Diakonhjemmet hage, som utgjør 1/3 av hovedeiendommen på 130 mål. Sentralt i dette er utvikling av en skjøtselsplan for de vernede naturområdene.

Byggene som planlegges oppført, skal møte en av de to høyeste standarder definert av BREAM NOR. Ved utgangen 2023 ble også tilbakemeldinger og avvik for BREAM Communities planverket for helhetlig områdeutvikling, kvittert ut. Målet er å oppnå ett av de to høyeste standardkrav i sertifiseringen. Diakonhjemmet Omsorg+ er det første bygget i utbyggingsplanen og er nå under sertifisering iht. BREEAM-In-use.

Stiftelsens virksomhet er sertifisert Miljøfyrtårn og det jobbes aktivt med å forbedre grunnlaget for rapportering av miljøaspekter. Det pågår videre en omfattende kartlegging av miljøaspektene for energi og avfall for hele virksomheten til Diakonhjemmet som konsern.

Det satses stort på å stimulere til aktiv jobbreise som et alternativ til å kjøre privatbil til og fra jobb. I samarbeid med Syklistenes Landsforbund er Diakonhjemmet nå sertifisert som Sykkelvennlig arbeidsplass på nivå Bronse. Det er etablert fleksible løsninger for arbeidsplasser og hjemmekontor og det jobbes med hvordan fleksibiliteten kan bidra til å redusere arealbehovet og dermed også det miljømessige fotavtrykket.