Framtidsutsikter

 

Diakonhjemmets opprinnelse var knyttet til et kall og oppdrag om å løse samfunnets utfordringer innenfor helse og omsorg. Den sosiale og materielle nøden knyttet til industrialisering og urbanisering utfordret kirken og etablering av spesialiserte diakonale institusjoner var et svar på spørsmålet om kirkens ansvar og omsorgstjeneste. I denne tradisjonen har Diakonhjemmet gjennom 131 år vært en viktig samfunnsaktør, pådriver og bidragsyter i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

I 2021 er konteksten og utsiktene for Diakonhjemmets virksomhet ganske endret, men ambisjonene om å bidra som tydelig og betydelig samfunnsaktør og langsiktig samarbeidspartner for offentlige myndigheter, fortsatt høye.

Den nylig framlagte Perspektivmeldingen peker imidlertid på to hovedutfordringer; oljeinntektene avtar, og eldrebølgen er rett rundt hjørnet. Forventningene til hva helsevesenet kan hjelpe med, fortsetter å vokse.

Samtidig blir fellesskapets mulighet til å fylle gapet mellom forventning og tilgjengelig tilbud ikke større, kanskje snarere tvert imot. Det er utfordringer Diakonhjemmet må være med å svare på med sikte på framtidens bærekraftige velferdstjenester.

Selv om folkehelsen generelt i Norge er god, er det også i dag betydelige og økende sosioøkonomiske forskjeller i forventet levealder. Innsatser for å redusere sosial ulikhet i helse er derfor en av de viktigste innsatsområdene framover. Psykisk helse har de senere årene blitt en integrert del av folkehelsearbeidet. Det er fortsatt nødvendig å jobbe med  lokalsamfunnstilnærminger som fremmer helse og livskvalitet, og tiltak både nasjonalt og lokalt som reduserer stressbelastninger. Barn og unges oppvekstmiljø og levekår er viktig for deres nåværende og framtidige helse og livskvalitet. En rask befolkningsvekst i bysentra og tettbygde strøk krever ny kunnskap, bevissthet og planlegging for å sikre sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer. (Kilde: Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling 2018).

Diakonhjemmet har sin virksomhet innenfor vekstområder, på den måten er fremtidsutsiktene lyse. Tjenestene Diakonhjemmet leverer vil det være økende etterspørsel etter, men videre utvikling er avhengig av at og hvordan samfunnet fortsatt prioriterer å finansiere tjenestene og velger å legge til rette for å beholde en livskraftig ideell sektor hvor Diakonhjemmet er en av aktørene. Det krever en egen politikk og strategi fra myndighetenes side i tillegg til god organisering, styring og ledelse, finansiering, samarbeid på tvers av sektorer og at ideelle aktører jobber aktivt med tjenesteinnovasjon og ny teknologi. Diakonhjemmet vil også måtte finne  løsninger som sikrer samarbeid og samspill med aktører innen frivillig sektor, næringslivet og offentlig sektor.

Ideelle organisasjon er innenfor helse- og omsorgsfeltet har over 150 års historie i Norge og berører 100 000 vis av mennesker hvert år. I 2015 var sju prosent av sysselsettingen innenfor helse og sosialtjenester i Norge på velferdsfeltet hos ideelle. På tross av omfanget av tjenester innenfor helse og sosialtjenester i Norge, er det  mangel på systematiske empiriske studier på den samfunnsmessige betydningen av ideelle og diakonale aktørers virksomhet. Diakonhjemmet har iverksatt et prosjekt som har til hensikt å dokumentere ideelle virksomheters egenart, merverdi og samfunnsbetydning.

Innenfor høgskole- og universitetssektoren er myndighetenes prioriterte områder omstilling, innovasjon og grønt skifte for å sikre fremtidig verdiskapning og et bærekraftig velferdssamfunn, styrking av samspillet mellom næringslivet, akademia, innovasjons- og forskningsmiljøer, styrket utdanningskvalitet og arbeidslivsrelevans, satsing på digitalisering og digital kompetanse og et godt studentvelferdstilbud. Pandemien har også medført et kvantesprang for hele sektoren som gjelder digital undervisning. Det blir viktig å kombinere digital undervisning med høy kvalitet, med moderne campusbygg og områder som tiltrekker seg studenter og ansatte. Dagens studenter stiller høye krav om mål om bærekraft og at lærerstedene deres tar konsekvensene av målene.

Signaler fra sentrale helsemyndigheter og Helse Sør-Øst indikerer at de ideelle sykehusenes rolle fortsatt vil stå sterkt, og det forventes at veksten i befolkningsutviklingen skal ivaretas i størst mulig grad av de ideelle lokalsykehusene i Oslo-området. Diakonhjemmet sykehus forventes dermed å få en økt rolle for befolkningens spesialisthelsetjenestetilbud i Oslo, og må legge til rette for dette gjennom fortsatt omstilling, økt behandlingskapasitet og utvidelse av bygningsmassen. VID vitenskapelige høgskole opplever vekst og det er få politiske signaler som tyder på en betydelig endring i finansieringen mellom offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

For å håndtere utfordringene fremover peker perspektivmeldingen på at det vil være viktig å satse på utdanning, integrering, inkludering, innovasjon og effektivisering. Diakonhjemmet skal og må ta dette samfunnsansvaret og realiseringen vil kreve at en lykkes innenfor virksomhetsområdene på diakonhjemmet og med strategien om helhetlige tilnærminger, samhandling og deling på tvers innenfor utdanning, helse og omsorg.

 

Styret i Det norske Diakonhjem (Diakonhjemmet)

Oslo, 22. mars 2021

Paul Erik Wirgenes (styreleder)

Vibeke Hammer Madsen (nestleder)

Bente Holm Mejdell Espen Andre Haavarsholm

Ingeborg Synøve Midttømme

Anne Cathrine Holm

Signe Myklebust

Tormod Solberg

 

Ingunn Moser

(adm. dir./forstander)