Foto: Colourbox

Framtidsutsikter

Diakonhjemmets opprinnelse var knyttet til et kall og oppdrag om å løse samfunnets utfordringer innenfor helse og omsorg. Den sosiale og materielle nøden knyttet til industrialisering og urbanisering utfordret kirken og etablering av spesialiserte diakonale institusjoner var et svar på spørsmålet om kirkens ansvar og omsorgstjeneste. I denne tradisjonen har Diakonhjemmet gjennom 132 år vært en viktig samfunnsaktør, pådriver og bidragsyter i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.  

I 2022 er konteksten og utsiktene for Diakonhjemmets virksomhet ganske endret, men ambisjonene om å bidra som tydelig og betydelig samfunnsaktør og langsiktig samarbeidspartner for offentlige myndigheter, fortsatt høye. Den overordnede rammen for samfunnsoppdraget i vår tid er bærekraftsmålene for 2030, og Diakonhjemmet har som strategisk mål å være en pådriver for bærekraft i vid forstand.  

Perspektivmeldingen 2021 peker på to hovedutfordringer; oljeinntektene avtar og befolkningen blir aldrende. Forventningene til helse-, omsorg- og velferdstjenestene fortsetter å vokse. Samtidig blir fellesskapets mulighet til å fylle gapet mellom forventning og tilgjengelig tilbud ikke større, kanskje snarere tvert imot. I lys av disse utviklingstrekkene og behovet for å ivareta en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i framtiden, etablerte Regjeringen Helsepersonellkommisjonen. Formålet var å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Rapporten, NOU 2023:4 Tid for handling -personellet i en bærekraftig helse og omsorgstjeneste, tegner et bilde av mangel på arbeidskraft hvor det ikke vil være mulig å bemanne seg ut av krisen. Tjenestene må utvikles, det må prioriteres, det må tas i bruk IKT og digitale løsninger, arbeid må organiseres og fordeles på nye måter, og alle gode krefter må mobiliseres.  

Dette er utfordringer Diakonhjemmet kan og må være med å svare på. Videre utvikling er imidlertid avhengig av at samfunnet fortsatt prioriterer å finansiere tjenestene og velger å legge til rette for å beholde en livskraftig ideell sektor. Det krever en egen politikk og strategi fra myndighetenes side.  

Den politiske situasjonen er imidlertid labil og det skaper uforutsigbarhet og usikkerhet. Mens myndighetene har gjort ambisiøse vedtak med mål om ideell vekst og deltagelse, har frontene i det politiske ordskiftet blitt polarisert. Det er fremmet krav om utfasing av kommersielle private i velferd og Regjeringen har nedsatt et Avkommersialiseringsutvalg, som bl.a. skal utrede bruken av private kommersielle virksomheter i velferd. Utvalget har også fått i oppgave å foreslå en juridisk definisjon av ideell virksomhet.      

I denne situasjonen er det avgjørende at ideelle aktører bidrar. Diakonhjemmet har, som medlem av Virke, vært en aktiv pådriver for etablering av en bransjestandard for ideell velferd. Den ble vedtatt i oktober 2022 og i desember sluttet Diakonhjemmets hovedstyre seg til bransjestandarden.  

Ideelle organisasjoner innenfor helse- og omsorgsfeltet berører tusenvis av mennesker hvert år. I 2018 var 9 prosent av sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester hos ideelle. For å håndtere utfordringene fremover peker både perspektivmeldingen 2021 og Helsepersonellkommisjonens rapport på at det vil være viktig å satse på utdanning, integrering, inkludering, innovasjon og effektivisering. Diakonhjemmet skal og må ta dette samfunnsansvaret, hvilket vil kreve at en lykkes innenfor de ulike virksomhetsområdene ved Diakonhjemmet og med den felles, overordnede strategien.  

Styret i Det norske Diakonhjem (Diakonhjemmet)

 

Oslo, 29. mars 2023

 

Paul Erik Wirgenes (styreleder)

Vibeke Hammer Madsen (nestleder)

Bente Holm Mejdell

Espen Andre Haavarsholm

Ingeborg Synøve Midttømme

Anne Cathrine Holm Furuheim

Signe Myklebust

Tormod Solberg

 

Ingunn Moser

(adm. dir./forstander)