Nysatsninger i stadig mer krevende omgivelser
En av de første desemberdagene sendte Diakonhjemmet sitt innspill til avkommersialiseringsutvalget. Utvalget skal bl.a. rydde opp i begrepsapparatet og lansere en juridisk definisjon av begrepet ideell virksomhet i velferd. I innspillet fra Diakonhjemmet legger vi vekt på behovet for å skape forståelse for mulighetene og handlingsrommet til å samarbeide med ideelle organisasjoner, især i kontakt med myndigheter, oppdragsgivere og politikere.
Velferdssamfunnet ivaretar omfattende og komplekse behov i befolkningen. Ideelle aktører møter betimelige krav til kvalitet og effektivitet i leveranse. Året 2022 har vist oss at som ideell aktør trenger vi en organisasjonsform som er robust og en forsvarlig finansiell stilling som gjør det mulig å bære ulike typer risiko over tid og takle uventede hendelser.
Alle virksomhetene innenfor Diakonhjemmet løftet i 2022 betydelige og nye satsninger. 2022 var, som de to foregående årene, preget av uventede globale kriser som virket inn på landet. Det er heller ikke risikofritt å utvikle gode velferdstjenester.
Jeg er imponert over innsatsen og arbeidet som gjøres i virksomhetene og avgrenser meg til å nevne enkelte eksempler på satsninger og resultater her.
REMEDY – Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer ved Diakonhjemmet Sykehus åpnet i mai. Senteret har i løpet av det første året etablert organisasjonen med nødvendige strukturer, utviklet samarbeidet mellom partnerne og igangsatt nye studier. Forskningen er gjort mulig med betydelig støtte fra Forskningsrådet og fra Olav Thon Stiftelse.
I april kunne endelig Diakonveien Omsorg+ invitere til feiring av den offisielle åpningen, som var blitt utsatt på grunn av pandemien. I oktober overtok Diakonhjemmet Omsorg driften av sitt fjerde sykehjem, Hovseterhjemmet.
Ved Diakonhjemmet Sykehusapotek forsvarte en ansatt og klinisk farmasøyt i oktober sin doktorgradsavhandling om legemiddelrelaterte innleggelser ved akuttmottak i sykehus. Avhandlingen vekket nasjonal oppmerksomhet om omfanget av legemiddelrelaterte utfordringer i helse og omsorg.
VID fikk anerkjennelse for flere nye utdanningsprogram som blant annet master i avansert allmennsykepleie, master i barnevern og oppstarten av Norges første høyskoleutdanning for studenter med utviklingshemming.
Fagskolen Diakonova ble godkjent av NOKUT i juni og i november var fagskolens første rektor, Gry Ulvedalen, i full gang.
I juni vant Diakonhjemmet konkurransen om forprosjektet for å bygge videregående skole med helse- og oppvekstfag i Oslo.
Diakonifaglig råd var initiativtaker til Diakonhjemmet og VIDs innspill til regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering. I dokumentet beskriver vi erfaringer spesielt fra forskningsfeltet og fra sykehusets prosess for å innlemme tiltak mot rasisme og diskriminering i sykehusets kvalitetssystem.
En rekke dokumenter og analyser viser at Norge kommer til å trenge alle gode krefter framover for å løse velferdsoppgavene. Krigen i Ukraina har ringvirkninger langt inn i vår daglige drift. De politiske rammebetingelsene for tjenesteutvikling i ideell regi er ikke så velvillige som jeg hadde sett for meg. Diakonhjemmet har vært pionerer, langsiktig og forutsigbar samarbeidspartner for offentlige myndigheter i over 130 år. Med vår samlede innsats har vi også i år bidratt til å utvikle velferdssamfunnet. Jeg gleder meg og er stolt over det som er oppnådd i år.
Sammen med et fornyet lederlag arbeider vi med en visjon om å være nyskaper i tjeneste for vår neste – og fortsette å være til stede med vår egenart også de neste 130 årene.
Jeg er imponert over innsatsen og arbeidet
som gjøres i virksomhetene.Ingunn Moser, adm. direktør og forstander