Langsiktig arbeid
for ideell vekst

Stortinget, forrige og dagens regjeringer, flere kommuner bl. a. Oslo kommune og så godt som alle politiske partier har fattet en rekke vedtak, utformet ulike planer som fremholder både verdien av en sterk ideell sektor og setter mål om å styrke de ideelle. Det gjelder både for spesialisthelsetjenestene og kommunal omsorg og velferd.

Argumenter for å understøtte overnevnte politiske ambisjoner er blant annet at ideelle kan øke mangfoldet i tjenestetilbudet, styrke valgfrihet for brukerne og bidra til innovasjon og utvikling i eksisterende og nye tilbud. 

I en kronikk publisert i august 2021 spør Benjamin Endre Larsen, fagsjef for helse og sosiale tjenester i Virke retorisk- Forstår Norge hvor viktige ideelle aktører er? Bakgrunnen er at mange opplever at det er til tider lang avstand mellom politiske vedtak og praksis i forvaltningen.

Demografiske endringer, økt migrasjon, endringer i sykdomsbilder både hos barn, unge og voksne, økning i utenforskap eller utstøting fra arbeidslivet fører til økte behov for tjenester, bemanning og kompetanse. Diakonhjemmet arbeidet aktivt med å fornye måtene å gjøre ting på. Fordi Diakonhjemmet som ideell aktør ikke har fortjeneste som motiv brukes vårt overskudd til å innovere, prøve ut, forske og til å være enda mer robust.

I 2021 har Diakonhjemmet derfor etterlyst politikk, virkemidler, rammer å vokse i og strategier som følger opp vedtatte målsettinger. I klar tekst må det offentlige på alle nivåer, inngå avtaler med ideelle aktører.

Hva kjennetegner ideelle aktører?

Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) skriver blant annet: «De ideelle driver ofte småskala utprøvningstjenester som finansieres av organisasjonene selv, og kan ses på som små laboratoriefabrikker hvor de for egen regning tester ut hva som virker og hva som ikke virker.»

Diakonhjemmet har i mange år vært en langsiktig samarbeidspartner for det offentlige i og om helse, omsorg og velferd i vid forstand. Diakonhjemmet er ikke bare et supplement som leverer en avgrenset tjeneste når det er behov, men har helhetlig ansvar for en befolkning. Å være en del av det offentlige tilbudet betyr å drive helt vanlige offentlige tjenester og velferdstilbud, eller å kvalifisere lærlinger, elever, studenter og praksisstudier.

Måten Diakonhjemmet leverer tjenester på ble viet økt oppmerksomhet i 2021. Virksomhetene prøver ut andre måter å tilby tjenester på, svarer på behov hos enkelte grupper som er udekket, strekker seg langt for å tilrettelegge for differensierte behov. Flere virksomheter har kontakt med brukergrupper som av forskjellige grunner ikke har tillit til offentlige myndigheter, blant annet fordi disse virksomhetene har bred kontaktflate og god forankring i lokalsamfunn.

I begynnelsen av 2021 tok Administrerende direktør og forstander ved Diakonhjemmet initiativ overfor VID vitenskapelig høgskole, til å utvikle et FoU- og dokumentasjonsprosjekt som har til hensikt gjennom forskning å dokumentere ideelle virksomheters særtrekk, merverdi og samfunnsbidrag. Organisasjonene Haraldsplass diakonal stiftelse, Stiftelsen Diakonova, Blå Kors, Virke, Stiftelsen er i tillegg er med på å finansiere satsningen.

Prosjektet er utviklet som en betydelig satsning innrettet som et forskningsprosjekt på nivå med Norges Forskningsråds prosjekter som vil gjennomføres i perioden 2022-2024. Det involverer om lag 15 mastergradsstudenter som bidrar med del-prosjekter. Prosjektet ledes av Senter for verdibasert ledelse og innovasjon ved VID, som er i gang med rekruttering av Phd kandidater.